Leopard 2 A4 NO avgir en formidabel, direktevirkende ildkraft som raskt vil kunne ødelegge de aller fleste type mål som opptrer på slagmarken. Derfor er til og med den «veteranbil utgaven» av Leopard Norge har, kritisk for Hærens kampkraft.
På samme måte som at det er kombinasjonen av sensorer, stealth-teknologi og våpen som utgjør styrken til våre nye kampfly F-35, er det kombinasjonen av mobilitet, ildkraft og beskyttelse som gjør stridsvognen til en unik plattform. Våre stridsvogner har betydelige svakheter innenfor to av disse tre områdene. Og det svekker evnen til å håndtere en duell mot en motstanders moderne stridsvogner. En ubalanse på for eksempel 1000 meter våpenrekkevidde, eller 20 cm pansringseffekt, blir avgjørende for hvem som overlever, og hvem som dør på slagmarken. Det er i dette perspektivet helt uinteressant å diskutere om man kan forlenge levetiden på dagens Leopard 2 A4 NO frem til 2025; man må heller påpeke hvorfor dette ikke er forsvarlig. Stortinget vedtok at Regjeringen skulle utrede muligheten til å leie/lease vogner fra 2019. Når Stortingets flertall også beordret Regjeringen til å «snu enhver stein» for å raskest mulig gi Hæren en løsning på et kapasitetsproblem, er det intet mindre enn oppsiktsvekkende at Forsvarsdepartementet gjentatte ganger bekrefter at de ikke har tenkt å treffe et eneste tiltak før 2025! I den grad man kan ta regjeringen i forsvar, så er det fordi den i statsbudsjett 2019 sier at den vil vurdere muligheten for å forsere anskaffelsen, dersom en slik mulighet åpner seg. Likevel kan ikke dette sies å være annet en retorikk. Sekundært skaper talemåten en åpning for at regjeringen ikke trenger å tape ansikt dersom presset fra Stortinget blir for stort. Forsvarsdepartementet kan jo strengt tatt «når som helst» finne denne muligheten til å fremskynde anskaffelsen, og svært få vil være i posisjon til å avsløre om det var en ny mulighet som åpnet seg, eller om man bare gikk til anvendelse av løsninger som har ligget der hele tiden.
|
Det vekker stor undring blant våre nærmeste allierte at dette ikke alt kan ligge som del av en plan for å øke budsjettene ytterligere, slik man i NATO er enige om.
En rask anskaffelse av stridsvogn vil gi oss en kapasitet som er relevant i dag og langt ut på 2040 tallet. Selv med hærens krav; (integrering av Kongsberg BMS, samt Nammos «Airburst system») vil den første stridsvogna være på plass i Norge 18 måneder etter en kontraktsinngåelse. Dette får vi til om vi blir med i den tysk-nederlandsk-danske oppgraderingen av stridsvogner. Samtidig vil vi ved å fatte vedtak om dette nå, kunne inngå en avtale til 2018-pris og ikke til 2025-pris, selv med leveringsintervall og utbetalinger fordelt over flere kommende forsvarsbudsjetter. Det er realitetene som det ikke snakkes høyt om. Her er det penger å spare, mitt råd er enkelt: «Løp og kjøp!» Slik styrker vi Forsvaret, får en raskere markedstilgang for norsk industri og moderne vogner mye billigere enn om vi venter til 2025. |
En må heller ikke glemme NATOs forventninger om at Norge holder seg med en mekanisert brigade, da bør Stortinget sørge for at den har et innhold som er relevant. |
Oslo
|
|