SITUASJONSOPPDATERING 2.BN
Av sjef 2.Bataljon, Oberstløytnant Steinar Dahl
Kjære gjester, venner og dragoner. Jeg beklager på det sterkeste at jeg i siste liten er forhindret fra å møte på bataljonssjefenes time i kavaleriklubben i kveld. Jeg har et oppdrag jeg ikke kan løpe i fra i Maukeriket: storflokkhøvdingens formaning av bataljonens 600 hardføre soldater i morgen tidlig. Flokken er klar med våpen i hånd, klar til kamp i morgen – klare når og hvis vardene tennes.
En kort situasjonsoppdatering: 2. bataljon har utmerket seg på øving i Latvia og USA, hvor utenlandske avdelingssjefer spør mine vernepliktige om hvordan vi klarer å skape så dyktige soldater. Gjennomført skarpskyting med kompani i forsvar og oppholdende strid. Vi øver jevnlig med Grensevakten på forsterkning og hurtig innsats mot øst. Vi har samvirket med UK Royal Marines og tyske Gebirgsjägere i 2017 og nå sist i 2018. Til syvende og sist har vi lagt bak oss en meget vellykket øvelse Joint Reindeer. Bataljonen ledet og gjennomførte amfibisk landgang støttet av fly og skipsartilleri med langsgangsfartøy, hurtigbåt og stridsbåt 90 sammen med kystjegerkommandoen i mørke. Vi gikk deretter rett over i angrep og fremførte til slutt bataljonen over fjellet – også denne operasjonen i mørke med krevende værforhold. Dette er komplekse operasjoner som kun en stående avdeling kan gjennomføre med hurtighet fordi de krever kunnskap, tillit og teft. Dette er kvaliteter som vil forsvinne med løsningen i LMU. Med den løsningen er brigaden det dere ser her i dag: to som er tilstede og en som er borte.
Som sjef for en stående 2. bataljon kan ikke jeg si at LMU gir en videreføring av dagens brigade. LMU gir en betydelig reduksjon av brigadens kampkraft og handlefrihet i nasjonale som internasjonale operasjoner. LMU er to bataljoner, TMBN og PBN, som trener daglig og derved skaper det ferdighetsnivået som er nødvendig for å gjennomføre operasjonene jeg beskrev over. Det er en tredje bataljon, 2bn, som ikke vil kunne ha samme ferdighetsnivå og evne til komplekse operasjoner fordi den trener en til to ganger i året. Det er en teknologisk moderne brigade med stor ubalanse i daglig styrkesammensetning.
Jeg vil hevde at sett fra vår historie blir dagens stående bataljon en papirtiger med LMU. Siden 1953 har 2bn på Skjold hatt fokus på å løse alle oppdrag med hardføre kvinner og menn. Uavhengig av bevæpning og kampplattformer. Bataljonen har løst oppdrag til fots, på BV, på SISU, på CV90 og med dagens lettkonsept. Det har vært fokuset til 34 bataljonssjefer, hundretalls kompanisjefer og tusenvis av sersjanter og titusenvis av soldater hver dag siden 1953. Dette blir borte sammen med profesjonskulturen som finnes i Mauken på Skjold.
Vi har siden 2000-tallet løst vår del av oppdrag i internasjonale operasjoner på Balkan, Afghanistan, FN-operasjoner og Irak. Sammen med Tmbn og Pbn har vi muliggjort norsk innsats på nivå med langt større hærer. Med en kvalitet som er på nivå eller bedre enn mange allierte nettopp fordi vi har verdens beste klasserom hjemme i vår brigade. Brigadens evne til å stille samtrente bidrag i internasjonale operasjoner med høy kvalitet reduseres vesentlig og 2bn evne til å stille vil være borte med gitt oppsetningsgrad.
Til slutt vil jeg si at for meg er det beste beviset på verdien av en stående 2. bataljon med det som kommer: vi overtar Irak-oppdraget fra Panserbataljonen til sommeren og starter våre forberedelser på mandag. Samtidig stiller vi en samtrent bataljonsstridsgruppe klar til nasjonal innsats på kun kort tid og vil igjen stille en kompanistridsgruppe til øvelse SABER STRIKE i Latvia sammen våre viktigste allierte. Dette vil ikke være borte hvis man tar til fornuft og viderefører 2. bataljon som en stående avdeling i Brigade Nord.
Takk for at dere lyttet og husk at fjellvettregelen «det er ingen skam å snu i tide» gjelder like mye på Løvebakken som i høyfjellet.
