Sverre Diesens løsning er uegnet til alt annet enn å skyte på blink
Hvis politikerne fortsetter å høre på Sverre Diesen, ender vi opp med en forsvarsstruktur som ikke er egnet til å ivareta vår sikkerhet.
Hvordan forklarer vi våre allierte hvorfor de skal slåss med landstyrker på norsk jord, hvis vi selv ikke er villige til å ta den kostnaden? De fleste som har fulgt forsvarsdebatten den siste tiden stiller seg undrende til hvorfor og hvordan samboeren til Natvig, tidligere forsvarssjef Sverre Diesen får så mye taletid i media. Det som er enda mer skremmende er hvis våre politikere hører på hans budskap.
Sverre Diesen fortsetter å forlede befolkningen og landets politikere til å tro at vår sikkerhet best ivaretas med et lite, høyteknologisk forsvar uten evne til å føre kamp på landjorden. Regjeringen er nødt til å spørre seg hvilke signaler vi som småstat i et avsidesliggende hjørne av Europa sender, både til vår potensielle motstander og til våre allierte, dersom vi velger et forsvarskonsept uten en troverdig landmakt. Hvilken handlefrihet og fleksibilitet står norske myndigheter igjen med dersom vi velger Sverre Diesens løsning med en forsvarsstruktur som utelukkende prioriterer langtrekkende presisjonsild?
Et slikt forsvarskonsept har ikke har den avskrekkende virkning Diesen mener det har. Vårt forsvar skal først og fremst hindre at det blir krig, og Sverre Diesens løsning har ikke den krigsforebyggende effekt som vi skulle ønske at det hadde. Tvert imot øker Diesens konsept sannsynligheten for at Russland i en gitt situasjon vil bruke militærmakt mot oss.
Uten landbaserte kampenheter gruppert i det mest utsatte området av landet blir terskelen for bruk av militærmakt mot Norge åpenbart lavere. Forsvarssjefen satte ord på dette i sitt fagmilitære råd. Der fremholdt han klokelig at «uten evne til å yte motstand på bakken, er det en betydelig risiko for at en motpart kan nå sine territorielle mål uten at vårt nasjonale forsvar kan påvirke situasjonen.»
Diesen bruker den velkjente hersketeknikken sarkasme når han hevder at stridsvogner og artilleri ikke er egnet mot hybride trusler. Vel, de er i hvert fall vesentlig bedre egnet enn fly og missiler. Med en troverdig landmakt er det mulig å skalere en respons. Med Diesens løsning har bryteren bare to stillinger: Enten slipper du bombene, eller så gjør du ingenting. Diesen ser kanskje for seg å bruke et missil med 100 kilos sprengladning mot en gruppe uidentifiserte grønne menn som har inntatt rådhuset i Lakselv? Hvis vi velger å gjøre ingenting ved et hybrid scenario i Finnmark kan veien til et fait accompli være kort. Da er veien til å ta tilbake tapt territorium lang, og veien for alliert støtte enda lengre.
Sverre Diesen fortsetter å forlede befolkningen og landets politikere til å tro at vår sikkerhet best ivaretas med et lite, høyteknologisk forsvar uten evne til å føre kamp på landjorden. Regjeringen er nødt til å spørre seg hvilke signaler vi som småstat i et avsidesliggende hjørne av Europa sender, både til vår potensielle motstander og til våre allierte, dersom vi velger et forsvarskonsept uten en troverdig landmakt. Hvilken handlefrihet og fleksibilitet står norske myndigheter igjen med dersom vi velger Sverre Diesens løsning med en forsvarsstruktur som utelukkende prioriterer langtrekkende presisjonsild?
Et slikt forsvarskonsept har ikke har den avskrekkende virkning Diesen mener det har. Vårt forsvar skal først og fremst hindre at det blir krig, og Sverre Diesens løsning har ikke den krigsforebyggende effekt som vi skulle ønske at det hadde. Tvert imot øker Diesens konsept sannsynligheten for at Russland i en gitt situasjon vil bruke militærmakt mot oss.
Uten landbaserte kampenheter gruppert i det mest utsatte området av landet blir terskelen for bruk av militærmakt mot Norge åpenbart lavere. Forsvarssjefen satte ord på dette i sitt fagmilitære råd. Der fremholdt han klokelig at «uten evne til å yte motstand på bakken, er det en betydelig risiko for at en motpart kan nå sine territorielle mål uten at vårt nasjonale forsvar kan påvirke situasjonen.»
Diesen bruker den velkjente hersketeknikken sarkasme når han hevder at stridsvogner og artilleri ikke er egnet mot hybride trusler. Vel, de er i hvert fall vesentlig bedre egnet enn fly og missiler. Med en troverdig landmakt er det mulig å skalere en respons. Med Diesens løsning har bryteren bare to stillinger: Enten slipper du bombene, eller så gjør du ingenting. Diesen ser kanskje for seg å bruke et missil med 100 kilos sprengladning mot en gruppe uidentifiserte grønne menn som har inntatt rådhuset i Lakselv? Hvis vi velger å gjøre ingenting ved et hybrid scenario i Finnmark kan veien til et fait accompli være kort. Da er veien til å ta tilbake tapt territorium lang, og veien for alliert støtte enda lengre.
Oslo
|
|