Om å kjempe med norsk flagg på brystet

Rittmester Isachsen, formann Kavaleriklubben

---

Forsvaret skal sikre Norges suverenitet, våre rettigheter og bevare norsk handlefrihet mot militært og annet press. Men hvordan sikrer vi våre soldater i norsk uniform, når vi ber dem om å sloss for alt vi har og alt vi er.
 
Når norske idrettskvinner og menn stiller under norsk flagg er det alltid en selvfølge at de får full oppbakking av nasjonen Norge. Som nasjon sikrer vi at trening og utstyr er på det høyeste internasjonale nivå, og om vi ikke skulle gi våre utøvere de beste mulighetene innen trening og utrustning ville det blitt ramaskrik.
 
Å sende Aksel Lund-Svindal ned Hanenkam løypa i Kitzbuhel på et par Fischer C4 utforski fra 1984 kunne vært spennende å foreslå, men jeg regner med at selv en hård kar som han hadde nektet å utføre dette selv om det hadde vært en ordre. Eller hvem i helsetjenesten ville akseptert å skulle hente pasienter med en ambulanse fra 1980, og medikamenter fra 70-tallet? Eller skulle politiet løst oppdrag i en Volvo 240 2.0L fra 1982 når drapsmannen kjører en 2019 BMW 330?
 
Dette er selvfølgeligheter. De siste 40 årene har samfunnet vært gjennom en ekstrem teknologisk utvikling. I næringslivet må man utvikle seg i takt med konkurransen så man ikke blir irrelevant og dør (konkurs). Det finnes nok av eksempler på selskaper som tviholdt på gamle produkter for lenge (Kodak), eller ikke tok utviklingen rundt seg på alvor (Nokia). I det geopolitiske bildet har vi lenge sett en farlig utvikling, og nå kan vi til og med lese dette i klartekst i de åpne vurderingene til etterretningstjenesten, politiets sikkerhetstjeneste, og forsvarsministerens tale til Oslo Militære Samfund 8.januar 2019 hvor han sa:
​

​«Andre aktørers evne til å ta i bruk avansert teknologi før Vesten har akselerert. Militærmakt og økonomisk makt brukes mer direkte for å presse andre. Dette på bekostning av diplomatiske og politiske løsninger. Endringer i russisk opptreden angår norsk og alliert sikkerhet direkte. Siden anneksjonen av Krim har Russland opptrådt konfronterende mot vestlige land og institusjoner. Virkemiddelbruken er bredere, mer selvsikker og utilslørt. I sum ser vi at utviklingen i våre omgivelser tilsier at vi må ta høyde for at væpnet konflikt mellom stater i Europa ikke lenger er utenkelig.»
-Frank Bakke-Jensen, FMIN

​Russland har oppgradert og modernisert sin mekaniserte kapasitet betraktelig, og de siste operasjonene i Georgia, Krim, og Øst-Ukraina viser hvordan hybrid krigføring brukes effektivt til å oppnå effekt. Denne blandingen av konvensjonelle og ukonvensjonelle virkemidler har muliggjort bruk av militære ressurser uten en formell krigsdeklarasjon. Hvis «små grønne menn» dukker opp i Tromsø sentrum så er det ikke sikkert at langtrekkende presisjonsild er rette mottiltak. Vi må alltid kunne sette norske styrker på bakken for å beskytte infrastruktur, kritiske objekter og befolkningen. Stridsvognen er fortsatt hærens hovedkampsystem, med god avskrekkende effekt.
 
Når vår flotteste ungdom blir selektert til stridsvognstjeneste i forsvaret så tjenestegjør de i Telemark Bataljons Esk 1 og Panserbataljonens Esk 2. De kler på seg norsk uniform med flagget på skulderen og setter seg inn i stridsvogner fra tidlig 1980-tall.
 
De vet at både fienden og våre allierte har langt mer moderne vogner. De vet de stiller med 80-talls teknologi med et hydraulisk og meget brennbart rettesystem. De vet de tjenestegjør i en vogn med pansring som ble utviklet på 70-tallet, med hoved- og termisksikte som er av 70/80 talls generasjon.
 
Vi har erkjent den geopolitiske situasjonen i våre nærområder. Det har også våre nærmeste allierte som alle som en har iverksatt oppgradering av sine vognparker. Nå håper jeg at det snart også åpenbarer seg politisk vilje i Norge.

Denne politibilen fra 1986 er som ny å regne sammenlignet med våre stridsvogner.

Dette er situasjonen

---

Forsvarsdepartementet (FD)  har gitt Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) i oppdrag å lage en konseptvalgutredning (KVU) om Norge skal kjøpe nye stridsvogner og eventuelt hvilke. Men hverken FFI eller FD ønsker å gi detaljer om oppdraget og når utredningen skal være ferdig.

Det har i flere år vært intens drakamp om hvorvidt Norge skal kjøpe nye stridsvogner til Hæren. Dagens generasjon av Leopard 2A4NO stridsvogner har en levetid som egentlig løper ut innen 2020. Regjeringen ønsker likevel å vente med anskaffelsen til etter 2025, selv om opposisjonen i Stortinget presser hardt på for at nye stridsvogner må anskaffes umiddelbart, uten ytterligere utsettelser.

Prosjektoffiser Christoffer Westermoen ved Hærens våpenskole (HVS) hevder at den såkalte fremskaffelsesløsningen (FL) var ferdig allerede i mai 2018. Westermoen mener både FD og Forsvarsstaben har feilinformert både Stortinget og offentligheten, ved å hevde at det er nødvendig å bruke ytterligere tid på anskaffelsesprosessen, når utredningsgrunnlaget allerede foreligger.

-Det er mitt klare, personlige inntrykk at regjeringen og deres støttespillere har problemer med budsjettinndekningen. Og det er i og for seg greit. Men da må de ikke kamuflere det og gi inntrykk av at står på noe annet. De kan ikke hevde at vi er usikre på den tekniske løsningen, og at det som er feil, sa prosjektoffiseren,

Kilde: Aldrimer utdrag