Hærsjefen krever mer penger
Gard Oterholm, Lars Heltne. DN 27-jun-2017
Hæren og Heimevernet kan ikke møte utfordringene de er satt til å håndtere under dagens økonomiske rammer, ifølge hærsjef Odin Johannessen.
Til slutt vil vi stå tilbake med materiell som ikke har den tilstrekkelige operative tilgjengeligheten og kapasiteten som gjør at vi kan kalle det en troverdig hær, sier hærsjef Odin Johannessen.
Med en «troverdig hær» mener hærsjefen at Hæren kan løse sin oppgave, som grovt sett er å sørge for et minimumsforsvar på landjorden. Det mener han altså ikke går med dagens ressurser.
Kort tid etter at de foreløpige anbefalingene i Landmaktutredningen ble lagt frem i Oslo, uttaler hærsjef Johannessen seg for første gang om hvordan han anser status i den norske landmakten, altså Hæren og Heimevernet.
Om de økonomiske rammene fra utredningen blir stående, vil det være en nedprioriteringen av Hæren og Heimevernet, mener Johannesen, som ble utnevnt til Sjef Hæren i 2015.
– Hva er tilstanden til den norske Hæren om du ikke får større midler?
– Da vil den gradvis forringes ytterligere, sier Johannesen, som har skrevet en kronikk om temaet i DN.
Johannesen avviser at uttalelsene er overdrivelser for å få mer penger, og sier samtidig at han ikke har noe problem med å fortsette i sin rolle – til tross for det han beskriver som en presset ressurssituasjon.
– Det er min jobb å peke på hva som behøves, sier han.
Johannesen vil ikke gi konkrete eksempler, men sier at Hæren har en plan for hva den skal bruke penger på – dersom midlene blir økt.
Landmaktutredningen skal beskrive hvordan Hæren og Heimevernet best skal utvikles, og vil resultere i en stortingsresolusjon før neste statsbudsjett. Frem til 2034 er landmaktens totale økonomiske rammer på rundt 180 milliarder kroner, skriver Forsvaret om den foreløpige statusrapporten.
Refser Høyres forsvarsinnsats
Anniken Huitfeldt (Ap), leder av utenriks- og forsvarskomiteen, mener forsvarsministeren har satt Hæren i en vanskelig situasjon, der de er «skjøvet ut i en ny utredning».
– I regjering har Høyre levert fire år med utredninger. Det er spesielt urovekkende at Hæren i denne perioden bare har fått halvparten av de planlagte investeringene i langtidsplanen for 2013–16. Det viser at Høyre og Frp sliter med å prioritere Forsvaret når de sitter med budsjettansvar, hevder hun.
– Samtidig stusser jeg over at hærsjefen ser seg nødt til å gå ut på denne måten, sier Huitfeldt.
Tirsdag var forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) på besøk hos Bjerkvik tekniske verksted i Nordland – der de reparerer Forsvarets kjøretøy og våpen.
– Forsvarsministeren er på reise i Nord-Norge for å se hvordan regjeringens store satsing på vedlikehold og oppreparering av Hærens og Heimevernets materiell går fort fremover, og har ikke anledning til å kommentere saken, skriver kommunikasjonsrådgiver Lars Gjemble i en epost til DN.
«Enkel løsning»
Rolf Tamnes, professor ved Institutt for forsvarsstudier, synes Johannessen reiser viktige og vanskelige spørsmål. Imidlertid har Tamnes noen spørsmål selv.
– Det er uklart i Hærens tenkning, og også i Landmaktutredningen, hvordan de ser på samspillet med andre forsvarsgrener og allierte, sier Tamnes.
– Det er en tilbøyelighet til å ta for lett på at Norge er en småstat, som er grunnleggende avhengig av allierte, sier han.
Luftforsvaret, Sjøforsvaret og Etterretningstjenesten blir prioritert, og kan få store investeringer som kan gå på bekostning av Hæren, ifølge professoren. Han har et eget forslag til hva som kan gjøres.
– Min enkle løsning når man ser på utredningen, er at hovedskissene som presenteres kombineres med noe mer penger. Det kan bli forløsende, sier Tamnes.
Uten ytterligere midler mener hærsjef Johannessen at potensielle motstandere vil sette spørsmålstegn ved Hæren. Det kan åpne for opportunister og andre som vil utnytte svakhet, mener Johannessen.
– Der hvor ingen hevder sin rett, vil opportunisme og uforutsigbarhet kunne bli et resultat, sier han.
Til slutt vil vi stå tilbake med materiell som ikke har den tilstrekkelige operative tilgjengeligheten og kapasiteten som gjør at vi kan kalle det en troverdig hær, sier hærsjef Odin Johannessen.
Med en «troverdig hær» mener hærsjefen at Hæren kan løse sin oppgave, som grovt sett er å sørge for et minimumsforsvar på landjorden. Det mener han altså ikke går med dagens ressurser.
Kort tid etter at de foreløpige anbefalingene i Landmaktutredningen ble lagt frem i Oslo, uttaler hærsjef Johannessen seg for første gang om hvordan han anser status i den norske landmakten, altså Hæren og Heimevernet.
Om de økonomiske rammene fra utredningen blir stående, vil det være en nedprioriteringen av Hæren og Heimevernet, mener Johannesen, som ble utnevnt til Sjef Hæren i 2015.
– Hva er tilstanden til den norske Hæren om du ikke får større midler?
– Da vil den gradvis forringes ytterligere, sier Johannesen, som har skrevet en kronikk om temaet i DN.
Johannesen avviser at uttalelsene er overdrivelser for å få mer penger, og sier samtidig at han ikke har noe problem med å fortsette i sin rolle – til tross for det han beskriver som en presset ressurssituasjon.
– Det er min jobb å peke på hva som behøves, sier han.
Johannesen vil ikke gi konkrete eksempler, men sier at Hæren har en plan for hva den skal bruke penger på – dersom midlene blir økt.
Landmaktutredningen skal beskrive hvordan Hæren og Heimevernet best skal utvikles, og vil resultere i en stortingsresolusjon før neste statsbudsjett. Frem til 2034 er landmaktens totale økonomiske rammer på rundt 180 milliarder kroner, skriver Forsvaret om den foreløpige statusrapporten.
Refser Høyres forsvarsinnsats
Anniken Huitfeldt (Ap), leder av utenriks- og forsvarskomiteen, mener forsvarsministeren har satt Hæren i en vanskelig situasjon, der de er «skjøvet ut i en ny utredning».
– I regjering har Høyre levert fire år med utredninger. Det er spesielt urovekkende at Hæren i denne perioden bare har fått halvparten av de planlagte investeringene i langtidsplanen for 2013–16. Det viser at Høyre og Frp sliter med å prioritere Forsvaret når de sitter med budsjettansvar, hevder hun.
– Samtidig stusser jeg over at hærsjefen ser seg nødt til å gå ut på denne måten, sier Huitfeldt.
Tirsdag var forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) på besøk hos Bjerkvik tekniske verksted i Nordland – der de reparerer Forsvarets kjøretøy og våpen.
– Forsvarsministeren er på reise i Nord-Norge for å se hvordan regjeringens store satsing på vedlikehold og oppreparering av Hærens og Heimevernets materiell går fort fremover, og har ikke anledning til å kommentere saken, skriver kommunikasjonsrådgiver Lars Gjemble i en epost til DN.
«Enkel løsning»
Rolf Tamnes, professor ved Institutt for forsvarsstudier, synes Johannessen reiser viktige og vanskelige spørsmål. Imidlertid har Tamnes noen spørsmål selv.
– Det er uklart i Hærens tenkning, og også i Landmaktutredningen, hvordan de ser på samspillet med andre forsvarsgrener og allierte, sier Tamnes.
– Det er en tilbøyelighet til å ta for lett på at Norge er en småstat, som er grunnleggende avhengig av allierte, sier han.
Luftforsvaret, Sjøforsvaret og Etterretningstjenesten blir prioritert, og kan få store investeringer som kan gå på bekostning av Hæren, ifølge professoren. Han har et eget forslag til hva som kan gjøres.
– Min enkle løsning når man ser på utredningen, er at hovedskissene som presenteres kombineres med noe mer penger. Det kan bli forløsende, sier Tamnes.
Uten ytterligere midler mener hærsjef Johannessen at potensielle motstandere vil sette spørsmålstegn ved Hæren. Det kan åpne for opportunister og andre som vil utnytte svakhet, mener Johannessen.
– Der hvor ingen hevder sin rett, vil opportunisme og uforutsigbarhet kunne bli et resultat, sier han.