Hvor stor skal hæren være, og hvilke kapasiteter skal den ha?

---

Dagens Næringsliv publiserte den 9.november 2016 følgende artikkel. Det grenser mot det uansvarlige å utsette kritiske investeringer i Hæren i lys av det sikkerhetspolitiske bildet.
17-feb-2017

Kavaleriklubbens medlemmer møtte opp i stort antall for å høre på, og diskutere hvordan fremtidens landmakt skal se ut. Sjef Landmaktutredningen Brigader Aril Brandvik startet med en redegjørelse av mandat og prosess. Oberst Jan Frederik Geiner dro oss deretter gjennom de seks konseptuelle alternativene som utredningen vurderer. Avslutningsvis ble det diskusjon med stort engasjement, og tidvis god temperatur. Vi ble positivt overrasket over hvor mye innsikt vi fikk i prosess og foreløpige vurderinger fra utredningen. Nytt for oss var at utredningen nettopp hadde forkastet to av alternativene, og slått sammen de resterende i to konsepter. Anbefalingen vil nå i realiteten ligge mellom konseptene «Manøver» og «Utveksling».
 
Hvor kommer stridsvognene
Hovedutfordringene med dagens landmakt blir av landmaktutredningen beskrevet som svak reaksjonsevne, kampkraft, mobilitet og utholdenhet. Det presiseres at HV’s reaksjonsevne vurderes som god, men at HV ikke har noen kampkraft som kan stå imot det trusselbildet vi ser i dag. De konseptuelle alternativene beskriver derfor hvordan landmakten kan sikre prioriterte objekter og forsyningslinjer (HV’s primæroppgaver) samt ha en landmakt med kapasiteter som virker avskrekkende og krigsforebyggende på en potensiell fiende. Som Brigadesjef Berli sa på møte i Kavaleriklubben i januar 2017 - Det første man alltid må ta stilling til er hvor fiendens stridsvogner kommer, ettersom stridsvogner er den dimensjonerende faktoren i en landkonflikt. Hvis man vet at motstanderen ikke har stridsvogner, da kan man gjennomføre operasjoner på en helt annen måte, og mye raskere. Kavaleriklubben mener derfor at det viktigste ikke er om stridsvognen er av nyeste type, men at Norge har et tilstrekkelig antall vogner til å utgjøre en forskjell i handlingsmønsteret til en fiende som vurderer å angripe. 
 
Konsepter og innretning på den norske landmakten
I kavaleriklubben mister vi ikke nattesøvnen av at alternativet «Sverm» er forkastet. Mer urovekkende er det kanskje at alternativet «Stans ved grensen» er tatt av bordet. Landmaktutredningen sier altså at det med dagens økonomiske ramme, ikke vil være mulig å stanse en fremrykkende fiende på den norske grensen, selv når mandatet er at «Hele landet skal forsvares mot aktuelle trusler i fred, krise og krig». Det står respekt av at landmaktutredningen kommer med et så tydelig signal til vår politiske ledelse – om at dagens økonomiske rammer ikke gjør det norske forsvaret i stand til å forsvare eget territorium.
 
Alternativene det nå står mellom er «Manøverkonseptet» og «Utvekslingskonseptet». Innenfor Manøverkonseptet ligger det en hovedvekt på mekaniserte strukturer som i dag, med stridsvogn som hærens hovedkampsystem. I utvekslingskonseptet legger man i større grad opp til å bekjempe en fiende på lange hold uten å gå i direkte konfrontasjon med regulære styrker. Begge alternativene tar høyde for å sloss mot en mekanisert og teknologisk avansert motstander inne på Norsk territorium, ettersom vi ikke vil ha kapabiliteten til å stanse eller avskrekke på et tidligere tidspunkt.   

Oversikt over konseptuelle alternativ

Alternativ 1 – «Sink og stans»: Sinke fienden langs hovedaksene og stanse fienden i egnet terreng.
- - - -
Alternativ 2 – «Nektelse»: Ramme fienden med langtrekkende våpen og stanse fienden i egnet terreng.
- - - - 
Alternativ 3 – «Aktiv strid»: Påføre fienden tap ved bruk av langtrekkende våpen og integrert ildkraft, og stanse fienden i egnet terreng.
- - - -
Alternativ 4 – «Stans ved grensen»: Stans fienden ved grensen. (FORKASTET)
- - - -
Alternativ 5 – «Sverm»: Landmakten forstyrrer fienden gjennom koordinert fri strid i aktuelle operasjonsområder. (FORKASTET)
- - - -
Alternativ 6 – «Posisjonskonsept»: Stanse fienden i en gunstig posisjon, for deretter å iverksette luftlandehelikopter-og/eller amfibieoperasjoner bak fiendens front.

Manøverkonseptet
Manøverkonseptet er en blanding av; alternativ 1 – «Sink og stans» og alternativ 6 – «Posisjonskonsept»
 
Innenfor «sink og stans» tilstreber man å sinke og stanse en fiende med kampkraft og mobilitet. Dette er i stor grad det den norske hæren i dag er innordnet etter i dag, og det er kun stridsvogner som kan levere den form for ildkraft, mobilitet og beskyttelse som slike operasjoner krever. Den mer krevende delen av dette ligger innunder «posisjonskonseptet». Dette er et konsept som i dag blant annet brukes av US Marines, hvor man søker å omgå fienden i den hensikt å snu fiendens angrepsretning. Man snakket her ofte også om «combined arms», som vil være samvirke mellom luft, sjø og mobile kampstyrker på land. Her behøves det mekaniserte strukturer og kapasiteter innen langtrekkende ild og luftvern som Norge ikke besitter i dag.
 
Utvekslingkonseptet
Utvekslingskonseptet er en blanding av alternativ 2 – «Nektelse», alternativ 3 – «Aktiv strid», og alternativ 6 – «Posisjonskonsept»
 
Nektelseskonseptet innehar IKKE mekanisert kapasitet på brigadenivå. Det ser derfor ut til at stridsvogner i dette alternativet blir ofret til fordel for langtrekkende våpen som rakettartilleri. Man søker har primært ikke å gå i en duell med en fiende, men å bekjempe på lang avstand. I alternativet «aktiv strid» er det heller ikke stridsvogner, men her ser man for seg lette mobile kampstyrker i tillegg til langtrekkende våpen. Til forskjell fra «nektelse» ønsker man her også å kunne gå i duell med fienden med lette styrker som vil la liten manøvreringsevne og beskyttelse. I likhet med Manøverkonseptet ser man også på å bruke elementer fra posisjonskonseptet. I posisjonskonseptet ligger det som kjent mekaniserte strukturer, men det er fortsatt ukjent om hvordan landmaktutredningen ser på bruken av elementer fra posisjonskonseptet i de to forskjellige alternativene.
 
Hva slags landmakt trenger Norge?
Kavaleriklubben setter stor pris på at Brandvik og Geiner tok seg til til en så grundig gjennomgang for klubbens medlemmer. Arbeidet ser ut til å være i god gang og mye analyse gjenstår. Kavaleriklubben er samtidig opptatt av at utredningen ikke ser seg blind på bestillingen fra regjeringen - som fastlegger et gjenstående handlingsrom etter vedtatt struktur på sjø og luft i LTP. Det økonomiske handlingsrommet som landmaktutredningen har å forholde seg til er derfor langt under det nivået en landmakt må ligge på for å utgjøre et relevant forsvar av Norge.

Det er etter kavaleriklubbens mening særdeles viktig at landmaktutredningen ikke bare blir et politisk bestillingsverk som gir noen svar på hvordan en landmakt kan se ut innenfor de marginale økonomiske rammer som ligger igjen.
Vi forventer at landmaktutredningen også forklarer politikerne hvordan en relevant landmakt bør se ut for å møte dagens sikkerhetspolitiske utfordring.
-Kavaleriklubben

---