Forsvaret av Norge - Nasjonal Landmakt
Et forsvarspolitisk innspill til veivalg om avskrekking i nord - beroligelse i nord
Bardufoss, Finnsnes, Harstad, Setermoen, Sørreisa, Tromsø
18-aug-2017
18-aug-2017
Troms-dokumentet 2: NASJONAL LANDMAKT er et politisk bidrag i forsvarsdebatten, med belysning av aktuelle, reelle veivalg. De politiske prioriteringene må Stortinget ta ansvar for. De militære løsningene må Forsvarssjefen utvirke. Dokumentet kan i sin helhet lastes ned i bunnen av denne siden.
Troms-dokumentet 2: NASJONAL LANDMAKT er et bidrag til en høyst påkrevd politisk debatt: Hvilket militært forsvar Norge trenger, og hvilken landmakt som må inngå i et sterkt, balansert forsvar. Dokumentet påpeker det åpenbare: Forsvaret må styrkes, og landstyrkene må forsterkes. Sterk landmakt gir et balansert politisk signal: om evne og vilje, om avskrekking og beroligelse.
Troms-dokumentet 2 bygger på Troms-dokumentet fra august 2016; vårt innspill i langtidsplan-debatten. Da forelå en anbefaling fra Forsvarssjefen og et forslag fra regjeringa. Det første med en klar linje for landstyrkene; det siste uten disse. Regjeringas landmaktutredning har antydet løsninger. Vi forholder oss til disse når vi her fremmer vårt syn på hva Norge trenger av landmakt.
Troms-dokumentet 2 er et nasjonalt forsvarspolitisk innspill fra nord, fra Forsvarets operative tyngdepunkt. Det forholder seg til politiske realiteter og økonomisk realisme, men utfordrer samtidig tankesett og oppfordrer til nødvendig nytenking. Vi må finne nye løsninger – bygd på det vi har. Vi må evne å få størst mulig forsvarsevne ut av det som virker. I sør og i nord.
Troms-dokumentet 2 er en vurdering av utfordringer og påpeking av muligheter. En anvisning av mulige veier å gå for utvikling av norsk landmakt. Vi synliggjør hvorfor Norge trenger sterke landstyrker som kjernen i et balansert, folkeforankret og alliansetilpasset nasjonalt forsvar, med landmakt for fred, krise og krig: Landsdekkende landstyrker med nødvendig tyngde i nord.
Troms-dokumentet 2: NASJONAL LANDMAKT er et bidrag til en høyst påkrevd politisk debatt: Hvilket militært forsvar Norge trenger, og hvilken landmakt som må inngå i et sterkt, balansert forsvar. Dokumentet påpeker det åpenbare: Forsvaret må styrkes, og landstyrkene må forsterkes. Sterk landmakt gir et balansert politisk signal: om evne og vilje, om avskrekking og beroligelse.
Troms-dokumentet 2 bygger på Troms-dokumentet fra august 2016; vårt innspill i langtidsplan-debatten. Da forelå en anbefaling fra Forsvarssjefen og et forslag fra regjeringa. Det første med en klar linje for landstyrkene; det siste uten disse. Regjeringas landmaktutredning har antydet løsninger. Vi forholder oss til disse når vi her fremmer vårt syn på hva Norge trenger av landmakt.
Troms-dokumentet 2 er et nasjonalt forsvarspolitisk innspill fra nord, fra Forsvarets operative tyngdepunkt. Det forholder seg til politiske realiteter og økonomisk realisme, men utfordrer samtidig tankesett og oppfordrer til nødvendig nytenking. Vi må finne nye løsninger – bygd på det vi har. Vi må evne å få størst mulig forsvarsevne ut av det som virker. I sør og i nord.
Troms-dokumentet 2 er en vurdering av utfordringer og påpeking av muligheter. En anvisning av mulige veier å gå for utvikling av norsk landmakt. Vi synliggjør hvorfor Norge trenger sterke landstyrker som kjernen i et balansert, folkeforankret og alliansetilpasset nasjonalt forsvar, med landmakt for fred, krise og krig: Landsdekkende landstyrker med nødvendig tyngde i nord.
Noen konklusjoner
TRUSSELEN om militær konflikt i Norge vil mer sannsynlig bestå av sammenstøt i havområdene eller hybridangrep i landdomenet enn et konvensjonelt angrep og territoriell annektering. Norske myndigheter anser ikke Russland for å være en direkte militær trussel. Men Norge og Russland kan komme i konflikt, også med militære midler – og med størst sannsynligheten i Nordområdene.
AMBISJONEN for norsk militærmakt, og dermed landstyrkene, er å påvirke politiske utfordringer ved å løse oppdrag hver dag. Forsvarets krevende sett med oppgaver inkluderer høyintensitets operasjoner. Dette er dimensjonerende for Hærens struktur og stridsevne. Samtidig er det nødvendig nasjonalt – alene – å kunne håndtere lavintensitets situasjoner. Her er Heimevernet sentralt.
BEROLIGELSE er vesentlig i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk, avbalansert mot avskrekking – som et fundament for nødvendig politisk dialog. Dette fordrer evne til beredskap; til å reagere raskt – og å holde ut. Totalberedskapen i Norge er sterkt svekket; det samme er den militære – den operative – evnen. Et troverdig terskelforsvar – med tilstedeværelse i nord – må ha evne til utholdenhet.
STRUKTUREN på det fellesoperative og alliansetilpassede forsvaret må være balansert – og finansiert. Dagens forsvar er ikke tilstrekkelig balansert så lenge landstyrkene er underfinansiert, Hæren har ikke den nødvendige dybde, og HV er underbemannet. Vedtatte (men utsatte) og antydede materiellinvesteringer må framskyndes mest mulig for at Norge snarest skal ha nødvendig landmakt.
KOSTNADEN ved en adekvat nasjonal forsvarsevne for en småstat i et strategisk viktig Arktis er stor. Forsvaret har vært underfinansiert i en årrekke, og er det fortsatt. For å reetablere nødvendig forsvarsevne generelt og gjenoppbygge norsk landmakt spesielt, må de økonomiske rammene økes. På vei mot, og innenfor en ramme på minimum to prosent av BNP, må forsterking av landstyrkene prioriteres.
AMBISJONEN for norsk militærmakt, og dermed landstyrkene, er å påvirke politiske utfordringer ved å løse oppdrag hver dag. Forsvarets krevende sett med oppgaver inkluderer høyintensitets operasjoner. Dette er dimensjonerende for Hærens struktur og stridsevne. Samtidig er det nødvendig nasjonalt – alene – å kunne håndtere lavintensitets situasjoner. Her er Heimevernet sentralt.
BEROLIGELSE er vesentlig i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk, avbalansert mot avskrekking – som et fundament for nødvendig politisk dialog. Dette fordrer evne til beredskap; til å reagere raskt – og å holde ut. Totalberedskapen i Norge er sterkt svekket; det samme er den militære – den operative – evnen. Et troverdig terskelforsvar – med tilstedeværelse i nord – må ha evne til utholdenhet.
STRUKTUREN på det fellesoperative og alliansetilpassede forsvaret må være balansert – og finansiert. Dagens forsvar er ikke tilstrekkelig balansert så lenge landstyrkene er underfinansiert, Hæren har ikke den nødvendige dybde, og HV er underbemannet. Vedtatte (men utsatte) og antydede materiellinvesteringer må framskyndes mest mulig for at Norge snarest skal ha nødvendig landmakt.
KOSTNADEN ved en adekvat nasjonal forsvarsevne for en småstat i et strategisk viktig Arktis er stor. Forsvaret har vært underfinansiert i en årrekke, og er det fortsatt. For å reetablere nødvendig forsvarsevne generelt og gjenoppbygge norsk landmakt spesielt, må de økonomiske rammene økes. På vei mot, og innenfor en ramme på minimum to prosent av BNP, må forsterking av landstyrkene prioriteres.
”Argumentene for en mekanisert brigadestruktur er ikke basert på følelser.
Det er ikke nostalgi når Hærens generalinspektør setter soldaten og ikke materiellet i sentrum,
det er forståelse av krigens natur.”
-Jan Fredrik Geiner, oberst, Hærens våpenskole (Minervanett, 26.09.2016)
Norges landstyrker 2018-
Norges nasjonale landmakt må styrkes – med økt beredskap for større utholdenhet. Det gjøres ved økt volum på personell og materiell, men viktigst ved å utvikle større evne til fleksibel oppdragsløsning – i alle domener, alle landsdeler. Landstyrker som er av begrenset størrelse må ha utstrakt evne til oppdragstilpasset, mobil innsats.
1. MULTIFUNKSJONELT KAMPSYSTEM
Norges egne landstridskrefter må ha tilstrekkelig reaksjonsevne, mobilitet, kampkraft og utholdenhet til å løse oppdrag – til alliert forsterkning kan komme. Den nasjonale landforsvarsevnen må styrkes vesentlig, ikke bare for å kunne føre høyintensitets strid, men for å kunne håndtere en vedvarende, ikke-konvensjonell, lavintensitets konflikt alene – og kontinuerlig bidra til å trygge befolkningen.
Heimevernet må være adekvat utrustet og trent for sitt territorielle oppdrag, primært å sikre objekter i lokalmiljøet, dernest å stille veltrente innsatsstyrker til rask innsetting.
Hæren må være utrustet og trent for oppgaver i hele spekteret fred–krise–krig og i alle deler av land-domenet – og for innsats i hele landet, så vel som internasjonalt.
2. BEHOVSTILPASSET BEREDSKAP
Troms-dokumentet 2 tar til orde for en ny, nasjonal beredskaps-struktur for landstyrkene, tilpasset varierende behov for bl.a. reaksjonsevne. Denne tilnærmingen legges til grunn for utviklingen særlig av hærorganisasjonen. Tilnærmingen gjør også oppsetting av en brigaderamme nummer to (reservebrigade) realistisk innenfor en ramme på 2 % av BNP.
3. RIKTIG REAKSJON
Troms-dokumentet 2 peker på at en fleksibel organisasjon skal kunne stille relevante styrker med riktig reaksjonsevne til ulike situasjoner – på tre beredskapsnivåer: Enkelte enheter må ha evne til umiddelbar reaksjon. Deretter skal det fra øvrige deler av brigadesystemet, og når nødvendig fra Hærreserven, kunne settes inn rask forsterkning, og ved opptrapping skal det kunne aktiveres styrker for videre, nødvendig oppfølging: En reaksjonsberedskap i tre trinn som blir definerende for strukturutvikling og styrkeproduksjon.
4. 100.000 SOLDATER
Landstyrkene må kunne stille minst 100.000 kvinner og menn for å etablere et troverdig utholdende forsvar av land-domenet: Det tilsvarer ca. 2 % av befolkninga.
Heimevernet utgjør kjernen i sikringsstyrkene, og må etter hvert bestå av rundt 60.000 soldater. I de nasjonale sikringsstyrkene inngår også Garden og Grensevakta.
Hæren utgjør kjernen i innsatsstyrkene, og må minimum bestå av 10.000 soldater i daglig tjeneste og rundt 30.000 i mobiliserbare reserver.
HVs innsatsstyrker vil operativt kunne inngå i denne delen av landstridskreftene, men
HV består som egen organisasjon.
5. 2 % AV BNP
Troms-dokumentet 2 legger en økonomisk ramme på 2 % av BNP til grunn for sin vurdering og sine anbefalinger
6. MULTI-ROLLE LEDELSE
Norge har én oppsatt brigade, men trenger evne til å lede tre brigade-ekvivalenter. Troms-dokumentet 2 foreslår å opprette en brigade- kommando (kadre) i hhv. Finnmark og Østerdalen, som inngår i et landoperativt kommando-nettverk.
7. ALLIERT SAMVIRKE
Norge er avhengig av alliert forsterkning ved krise og krig. Det forutsetter størst mulig alliert utdanning, trening og øving i fredstid, og så langt mulig i det sannsynlige innsettingsområdet i nord.
8. TAKTISK HELIKOPTERSTØTTE
Hæren må ha evne til luftmobile operasjoner, og minimum kunne løfte en kompanistridsgruppe. Hæren tilføres egne helikoptre i Nord, Spesialstyrkene egne i sør – i respektive skvadroner, under felles ledelse av 139 luftving på Bardufoss.
9. BASTION TROMS
Forsvarsregion Troms+ er tyngdepunktet for norsk landmakt – for forsvaret av Norge. Her finnes, som eneste sted i landet, permanent tilstedeværelse fra alle deler av Forsvaret, og her har samfunnet investert enorme summer i en velfunksjonerende, integrert infrastruktur for landstridskrefter, fellesoperativt og alliert samvirke.
10. STYRKET KAMPKRAFT
Landstridskreftene må videreføre sin mekaniserte kjernestruktur, med mer og modernisert materiell, herunder særlig – og snarest materiellet i figuren.
1. MULTIFUNKSJONELT KAMPSYSTEM
Norges egne landstridskrefter må ha tilstrekkelig reaksjonsevne, mobilitet, kampkraft og utholdenhet til å løse oppdrag – til alliert forsterkning kan komme. Den nasjonale landforsvarsevnen må styrkes vesentlig, ikke bare for å kunne føre høyintensitets strid, men for å kunne håndtere en vedvarende, ikke-konvensjonell, lavintensitets konflikt alene – og kontinuerlig bidra til å trygge befolkningen.
Heimevernet må være adekvat utrustet og trent for sitt territorielle oppdrag, primært å sikre objekter i lokalmiljøet, dernest å stille veltrente innsatsstyrker til rask innsetting.
Hæren må være utrustet og trent for oppgaver i hele spekteret fred–krise–krig og i alle deler av land-domenet – og for innsats i hele landet, så vel som internasjonalt.
2. BEHOVSTILPASSET BEREDSKAP
Troms-dokumentet 2 tar til orde for en ny, nasjonal beredskaps-struktur for landstyrkene, tilpasset varierende behov for bl.a. reaksjonsevne. Denne tilnærmingen legges til grunn for utviklingen særlig av hærorganisasjonen. Tilnærmingen gjør også oppsetting av en brigaderamme nummer to (reservebrigade) realistisk innenfor en ramme på 2 % av BNP.
3. RIKTIG REAKSJON
Troms-dokumentet 2 peker på at en fleksibel organisasjon skal kunne stille relevante styrker med riktig reaksjonsevne til ulike situasjoner – på tre beredskapsnivåer: Enkelte enheter må ha evne til umiddelbar reaksjon. Deretter skal det fra øvrige deler av brigadesystemet, og når nødvendig fra Hærreserven, kunne settes inn rask forsterkning, og ved opptrapping skal det kunne aktiveres styrker for videre, nødvendig oppfølging: En reaksjonsberedskap i tre trinn som blir definerende for strukturutvikling og styrkeproduksjon.
4. 100.000 SOLDATER
Landstyrkene må kunne stille minst 100.000 kvinner og menn for å etablere et troverdig utholdende forsvar av land-domenet: Det tilsvarer ca. 2 % av befolkninga.
Heimevernet utgjør kjernen i sikringsstyrkene, og må etter hvert bestå av rundt 60.000 soldater. I de nasjonale sikringsstyrkene inngår også Garden og Grensevakta.
Hæren utgjør kjernen i innsatsstyrkene, og må minimum bestå av 10.000 soldater i daglig tjeneste og rundt 30.000 i mobiliserbare reserver.
HVs innsatsstyrker vil operativt kunne inngå i denne delen av landstridskreftene, men
HV består som egen organisasjon.
5. 2 % AV BNP
Troms-dokumentet 2 legger en økonomisk ramme på 2 % av BNP til grunn for sin vurdering og sine anbefalinger
6. MULTI-ROLLE LEDELSE
Norge har én oppsatt brigade, men trenger evne til å lede tre brigade-ekvivalenter. Troms-dokumentet 2 foreslår å opprette en brigade- kommando (kadre) i hhv. Finnmark og Østerdalen, som inngår i et landoperativt kommando-nettverk.
7. ALLIERT SAMVIRKE
Norge er avhengig av alliert forsterkning ved krise og krig. Det forutsetter størst mulig alliert utdanning, trening og øving i fredstid, og så langt mulig i det sannsynlige innsettingsområdet i nord.
8. TAKTISK HELIKOPTERSTØTTE
Hæren må ha evne til luftmobile operasjoner, og minimum kunne løfte en kompanistridsgruppe. Hæren tilføres egne helikoptre i Nord, Spesialstyrkene egne i sør – i respektive skvadroner, under felles ledelse av 139 luftving på Bardufoss.
9. BASTION TROMS
Forsvarsregion Troms+ er tyngdepunktet for norsk landmakt – for forsvaret av Norge. Her finnes, som eneste sted i landet, permanent tilstedeværelse fra alle deler av Forsvaret, og her har samfunnet investert enorme summer i en velfunksjonerende, integrert infrastruktur for landstridskrefter, fellesoperativt og alliert samvirke.
10. STYRKET KAMPKRAFT
Landstridskreftene må videreføre sin mekaniserte kjernestruktur, med mer og modernisert materiell, herunder særlig – og snarest materiellet i figuren.
Noen anbefalinger
BEREDSKAPEN til landstyrkene – og evnen til forsvar av Norge – styrkes gjennom å forsterke den landmilitære strukturen generelt, og Hæren spesielt. En ny hærstruktur basert på behovet for fleksibel evne til så vel umiddelbar reaksjon som utholdenhet ved forsterkning og oppfølging, fra en styrket reserve, vil samtidig muliggjøre ambisjonen om å kunne sette opp en brigaderamme nummer to.
REAKSJONSEVNEN styrkes ved en tilstrekkelig oppsatt struktur, hvor enkelte elementer har høy beredskap for å sikre rask innsetting; resten har riktig reaksjonsevne. Dette gjelder innsats i hele landet, med særlig vekt på Finnmark – med styrket tilstedeværelse ut over den foreslåtte kavaleribataljonen på GP. Telemark bataljon må opprettholdes fullt oppsatt, også for hurtig internasjonal innsats.
KAMPKRAFTEN styrkes først og fremst ved en kraft-samling rundt manøversystemene, med tre oppsatte bataljonsstridsgrupper, som gir kampkraft. Prosjekterte materiellinvesteringer gjennomføres uten opphold, og forseres så langt mulig; senest per 2024. Dette inkluderer rør- og rakettartilleri, mer kampluftvern og forsterket stridsvognkapasitet. Langtrekkende missiler leveres fra
sjø- og luftstyrker.
MOBILITETEN styrkes først og fremst på det taktiske nivået, gjennom en fleksibel struktur med evne til rask å stille og forflytte relevante, oppdragstilpassede styrker. Dette inkluderer evne til luftmobile operasjoner fra 339 skvadron, med helikoptre underlagt Sjef Hæren. Det er også behov for å styrke mobiliteten med andre befordringsmidler, inklusive spesifikke behov for Heimevernets innsatsstyrker.
UTHOLDENHETEN styrkes først og fremst ved at en fortsatt reduksjon av oppsatte avdelinger erstattes av en personellmessig styrking – både i Hæren og HV. Hærens foreslåtte tre manøverbataljoner må alle være fullt oppsatt, samtidig som hærreserven styrkes. HVs personellstyrke må opp på rundt 60 000. De mobiliserbare, aktiviserbare, landstyrkene bør ikke være på under 100 000 soldater.
REAKSJONSEVNEN styrkes ved en tilstrekkelig oppsatt struktur, hvor enkelte elementer har høy beredskap for å sikre rask innsetting; resten har riktig reaksjonsevne. Dette gjelder innsats i hele landet, med særlig vekt på Finnmark – med styrket tilstedeværelse ut over den foreslåtte kavaleribataljonen på GP. Telemark bataljon må opprettholdes fullt oppsatt, også for hurtig internasjonal innsats.
KAMPKRAFTEN styrkes først og fremst ved en kraft-samling rundt manøversystemene, med tre oppsatte bataljonsstridsgrupper, som gir kampkraft. Prosjekterte materiellinvesteringer gjennomføres uten opphold, og forseres så langt mulig; senest per 2024. Dette inkluderer rør- og rakettartilleri, mer kampluftvern og forsterket stridsvognkapasitet. Langtrekkende missiler leveres fra
sjø- og luftstyrker.
MOBILITETEN styrkes først og fremst på det taktiske nivået, gjennom en fleksibel struktur med evne til rask å stille og forflytte relevante, oppdragstilpassede styrker. Dette inkluderer evne til luftmobile operasjoner fra 339 skvadron, med helikoptre underlagt Sjef Hæren. Det er også behov for å styrke mobiliteten med andre befordringsmidler, inklusive spesifikke behov for Heimevernets innsatsstyrker.
UTHOLDENHETEN styrkes først og fremst ved at en fortsatt reduksjon av oppsatte avdelinger erstattes av en personellmessig styrking – både i Hæren og HV. Hærens foreslåtte tre manøverbataljoner må alle være fullt oppsatt, samtidig som hærreserven styrkes. HVs personellstyrke må opp på rundt 60 000. De mobiliserbare, aktiviserbare, landstyrkene bør ikke være på under 100 000 soldater.
Last ned hele dokumentet
| 2017_08_18_gg_tromsdokumentet2_.pdf |