Kavaleriklubben av 1882

---

• I 1844 fikk kavaleriet en egen rideskole. 
• I 1856 fikk kavaleriet også en fast rideskole vinterstid. 
• Norske kavalerioffiserer hadde fortsatt ikke egne tjenestehester, og var de eneste i verden som ikke hadde dette. 
• I 1877 vedtok stortinget en ordning der kavalerioffiserer ble tilstått hestegodtgjørelse, og i 1882 ble Kavaleriklubben ble opprettet. 
• Kavaleriet var fornøyd med å få sin rideskole og sin hestegodtgjørelse, og hester ble importert fra Sverige, Tyskland, England, Danmark og Irland. 
• Fra 1907 jobbet man i Kavaleriklubben med hestespørsmål, hærordninger, man kjempet for mitraljøsen, så når Norge innførte mitraljøser var kavaleriet de første som ble satt opp med disse.
• I 1908 reverserte Stortinget etter hårdt arbeid fra Kavaleriklubben den planlagte reduseringen av Kavaleriet, og «vedtok de to store regimenter».​
• ​Å få tilstrekkelig øving, trening og relevant materiell har hele veien vært kjernesaker for kavaleriklubben.
• I dag er Kavaleriklubben aktiv i debatten om hærens fremtid og dens offensive kapasitet. Som medlem i Kavaleriklubben kan du delta på interessante møter og foredrag.

”Et rytteri vil ikke alene lære ridning; det vil øve det lærte i frit felt; thi den sande hestkriger smiler ad en cirkus og higer efter den ridning som krigen fordrer”.
-Rittmester Brock

”Den raske ridning er en nødvendighet i en armé, at enhver rytterofficer må være en rask rytter, ellers er han ikke noe tess”.
​-Rittmester Michelet

Kavaleriklubben er en forening for kavalerioffiserer, grunnlagt 1882. Foreningen har medlemmer som har tilknytning til kavaleriet og manøverbataljonene i hæren

50 årsfeiringen på OMS under mottoet fremlagt av Hoffmarskalk PF Brock «Das gibt’s nur einmal, Das kommt nicht wieder» første gang skålen for kavaleriet ble gjennomført «For KAVALERIET: det det stolteste , flotteste og tapreste av alle våpen»

Kavaleriklubben ble stiftet i 1882 av 12 sekondløitnanter, som en interesseorganisasjon for Kavaleriets "sekondløitnanter".  De ble kalt «De udødelige» på grunn av avansementsforholdene i Kavaleriet. De stod gjennomsnittlig 3 år «Surnumerære» før de ble «virkelige». Deretter måtte de vente 9 år før de i en alder av ca 35 år rykket opp til Premiærløitnant. Sekondløitnantene ble satt til temmelig underordnede stillinger, og historien sier at de ble «hundset» av de mektige Premiærløitnantene. Klubben hadde den gang ingen skrevne lover, og eldstemann var Formann. Av muntlige overleveringer vet vi at alle nye kavalerioffiserer var selvskrevne medlemmer, med mindre disse frasa seg medlemskap.

Historien sier også at: «rekruttofficerene blev overordentlig vel mottatt, bespist og bedrukket og innprentet sætningen: Den der engang er kommet inn her kommer aldri ut igjen». Historien forteller at av og til, spesielt på vinterføre, red medlemmene til et sted i byens omegn og hadde fest der. Fra Rideskolen og Skoleeskadronen (senere Befalsskolen for Kavaleriet) ble det kjørt ut lass med hestepassere, dekkener og havre. Når festdeltagerne på hjemveien kom «feiende» til bygrensen, ble det utlevert brennende fakler, «hvorpå fulgte et flott inntog gjennom byens gater». På hjørnet utenfor stallbygningen ble faklene kastet i bål, som til slutt ble brukt som «lydighetshinder».

---

Medlemsmøte i T-10 fra 2017

Dagens medlemmer i klubben tjenestegjør eller har tjenestegjort i Kavaleriavdelinger som KESK, EBN, TMBN, Panserbataljonen & Jegerregimentet. Det er over 300 medlemmer i foreningen. Møtene i klubben holdes på gamle Krigsskolen i Tollbodgaten 10, Stabsskolen, i Akershus festnings Fanehall, på Setermoen eller i Rena leir. Medlemsmøtene inneholder foredrag innen forsvarsfaglige, historiske, politiske områder samt omvisninger på aktuelle steder av millitær interesse. Før alle møter er det servering av øl og ertesuppe.

Av de som har holdt foredrag i kavaleriklubben de siste årene kan nevnes; FSJ Sverre Diesen og FSJ Harald Sunde samt GIH Lars Sølvberg, GIH Robert Mood , GIH Per Sverre Opedal, GIH Rune Jacobsen samt GIH Odin Johannessen. Det er også et årlig foredrag med hærens manøver-bataljonssjefer (PBN, TMBN, 2.BN). Høsten 2013 stod Kavaleriklubben for feiringen av kavaleriets 350-årsjubileum, det var over 200 tilstede på markeringen i Gamle Logen i Oslo. Høsten 2016 feiret klubben på samme sted 300 års jubileet for kavaleri trefningen på Norderhov med ca. 200 tilstede.

Rittmester Øyvind Isachsen vært formann i klubben siden på starten av 2000 tallet og NK er Rittmester Jørgen Fodstad Saxlund.

---

BLI MEDLEM

Fra 1907 jobbet man i Klubben med hestespørsmål, hærordninger, man kjempet for mitraljøsen så når Norge innførte mitraljøser var kavaleriet de første som ble satt opp med disse.

Fremlagt februar 1907: Istedenfor å redusere kavaleriets styrke skulle kavaleriet styrkes. etter hårdt arbeid fra KK reverserte stortinget og «vedtok de to store regimenter» i 1908.

Rittmester Isachsen

Formann og styreleder

isachsen (at) kavaleriklubben.no

Rittmester Saxlund

NK

fodstad (at) kavaleriklubben.no

TIDLIGERE STØRRE ARRANGEMENTER

300-års jubileum for slaget på Norderhov​

Kavaleriets 350-års jubileum

Kavaleriklubbens 125-års jubileum